13. august 2015

Min første ukebladroman

Rolig nå - romanen er langt fra antatt, den er faktisk bare såvidt påbegynt :).

Nå har jeg tilbragt tre uker i feriehuset, og stort sett har jeg hatt jobbefri. I tillegg til en håndfull nye produkter til nettbutikken og bloggoppdateringer mm, har jeg puslet litt med notater til min aller første ukebladroman. Spennende å prøve noe nytt! Det tok litt tid å finne formen, men nå bare koser jeg meg med mitt største skriveprosjekt på mange år. Ikke minst har det vært deilig å jobbe med en tekst som det er ment at skal ta tid. Ingenting haster. Det vil si, i juli hastet det ikke, men de kommende ukene må nok tempo skrus opp noen hakk. Målet er faktisk å sende romanen til et ukeblad mens det ennå er august.

Det blir muligens litt snaut med tid fram til månedslutt, for dette blir sikkert mer jobb enn jeg forestiller meg nå. Men så blir jo også dette mitt eneste skriveprosjekt i august, og takket være permisjonen kan jeg bruke full arbeidsuke om jeg vil. Plottet har allerede modnet lenge, så det kjenner jeg meg rimelig trygg på. Jeg liker å skrive om karakterene og situasjonen deres, og det tror jeg faktisk er litt viktig får å komme i mål. Det gjenstår selvfølgelig mye jobb med beskrivelser, dialoger og andre detaljer, pluss at det helt sikkert vil dukke opp nye ideer underveis.

Og jeg gjør meg selvfølgelig mange nye erfaringer. For eksempel trodde jeg at en ukebladroman på fem kapitler ville bli mindre tidkrevende enn fem enkeltstående noveller. Jeg så for meg en slags besparelse i at jeg jo slipper å skape nye karakterer og lokaliteter fem ganger. Men så viser det seg faktisk å bli mer krevende fordi innholdet er så omfattende. Det er mer tekst å holde styr på, lett å gå seg vill, og risikoen for å gjenta seg selv er definitivt tilstede. Flere karakterer enn i novellene må ha dybde og troverdighet, og personlighetene bør ikke være for like. Karakterer som dukker opp i flere kapitler må også introduseres på en måte som gjør at leseren husker dem igjen. Selve handlingen må være større enn i novelleformatet, og en god del mer må også ha skjedd før selve fortellingen starter - ihvertfall med det plottet jeg har valgt. Jeg må rett og slett kjenne karakterenes bakgrunn bedre enn jeg pleier. Rent teknisk lurer jeg dessuten på om romaner bør skrives på en måte som gjør det mulig å lese selv om man gikk glipp av starten, eller om de er forbeholdt faste lesere. Oppsummeringen i hvert nummer bør vel holde for de som hopper på i fart...

Alt i alt er jeg midt i en positiv prosess. Det er kjekt å kunne gå litt dypere og å bli bedre kjent med karakterene og historien, enn hva det er plass til innenfor novelleformatet. Hvis jeg bare finner ut hvordan ukebladene helst vil ha dette, og hvis jeg mestrer den formen, kan jeg godt tenke meg å skrive flere romaner for dem senere. Jeg vet ikke hva de betaler for en roman fra en fersking, og jeg får vel være ærlig nok til å innrømme at akkurat det kan ha betydning for om jeg vil satse på flere.

Jeg ser på denne oppgaven som en øvelse, og lover å ta det med et smil (om enn ikke så hjertelig) hvis ukebladene ikke blir fra seg av begeistring... Ikke stort mer å si om dette nå, men jeg blogger selvsagt mer om dette prosjektet senere. Er jeg i havn om to-tre uker, mon tro, eller har jeg da revet av meg alt håret i frustrasjon over å ikke få det til...?

Ha en herlig torsdag!

8 kommentarer:

  1. Hei! Dette hørtes veldig spennende ut! Skjønner godt at dette er interessant å arbeide med! Spent på hva slags temaer du skriver om, men kanskje du ikke vil si noe om det ennå? Litt tidlig det kanskje, ja. Jeg burde sikkert for lengst ha prøvd meg på ukebladromaner jeg også, men av en eller annen grunn har jeg ikke gjort det. Noe å tenke på kanskje. Lykke til i hvertfall, det blir spennende å følge med på dette!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for hyggelig kommentar! Ja visst er det spennende! Eneste haken så langt er at planen om å skrive 4 timer hver dag har feilet. Sommerdagene er for flotte! Kan ikke si så mye om handling og tema, men det går litt på det å finne ut av noe som skjedde for lenge siden. Spenning (håper jeg) med litt romantikk hist og her. Forhåpentligvis helt typisk for sjangeren, vil ikke være for original i mitt første forsøk :)
      Jeg synes at du også skal prøve! Det er jo litt mindre pretensiøst enn å skrive en hel bok, og så er det greit som et prosjekt du kan jobbe litt med i rykk og napp, innimellom andre ting. Trenger ikke å ha hovedfokus på det over tid, tror jeg.

      Slett
  2. Du imponerer stadig. Du virker så systematisk, gjennomtenkt og grundig i alt du gjør, jeg blir nesten misunnelig. Men jeg er ikke så glad i struktur eller rammer når det kommer til skriving - jeg vil jo bare leke. Sikkert derfor jeg ikke lykkes noe særlig?
    Ett moment som du ikke nevner, er dette med å lage en cliffhanger på avslutningen av hvert kapittel. Det trodde i alle fall jeg var et smart trekk. Leseren må jo hungre etter å få med seg neste kapittel!
    Da jeg begynte å jobbe ute igjen, tenkte jeg på å skrive ukebladromaner, fordi jeg regnet med å få større vansker med å sitte mye og sammenhengende med skriving, og ukebladromaner virket mer overkommelig. Jeg skrev to stykker på 8 kapitler (mener jeg det var) og en på 2 (kortroman). Sendte inn de på 8 kapitler til kanskje et par blader - det ene ukebladet landet raskt på nei-takk, det andre fikk jeg aldri svar fra pga skifte i stillingen og så kom kanskje manuset mitt på avveier. Jeg vet ikke, jeg ga opp å mase, tenkte det var nei uansett. To-kapittel-romanen min prøvde jeg ikke på noen, da testleseren min syntes den var for opplagt.
    En feil jeg har gjort i forhold til ukebladromaner, tror jeg, er nok at jeg ikke har lest noen ukebladromaner på sikkert 30 år. Jeg skrev jo da ut fra bare noe jeg trodde kunne passe, og det er neppe bra nok. Jeg tror nemlig ikke det er enkelt å skrive for ukeblader, man må antakelig være litt ryddig og målbevisst, slik du er. Og jeg ikke er. Ikke på dette feltet, i alle fall.

    Et par spørsmål: Hvorfor velger du å skrive 5 kapitler? Har noen sagt at det er så lange ukebladromaner skal/bør være?
    Og har du lest mange ukebladromaner for å studere form, innhold etc?

    Uansett: Jeg ønsker deg selvfølgelig masse lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Randi! Jo, cliffhangers har jeg med plottet. Viktig nok det, men tror egentlig ikke at det er nødvendig at hvert kapittel slutter med husbrann eller ukjent sønn/datter som ringer på - a la 80-tallets Soap/Forviklingar. Historien har flere ubesvarte spørsml som nøstes opp og får litt nytt påfyll i de fleste kapitlene.
      Tallet 5 er litt tilfeldig, men tenkte at det jo er ok å begrense meg litt i første forsøk. Får jeg det til så kan jeg heller ta sikte på 8 i neste forsøk :)
      Det høres ut som om du sendte den romanen din til bare to blader? Kanskje prøve flere? Det som ett blad takker nei til, kan et annet blad kjøpe. Dessuten kan det jo være at bladene har nye fiction-ansvarlige, som garantert vurderer annerledes - har erfart at vurderingene gjerne er litt subjektive, og det må de jo neste være.

      Slett
    2. Jeg glemte å svare på om jeg har lest mange ukebladromaner for å studere form og innhold. Svaret er faktisk nei. Jeg har skummet de kapitlene jeg fant i de 5 bladene jeg kjøpte i fjor for research, og llers lest et kapittel her og der, men har ikke lest noen hel roman. Har vært mer på jakt etter formen i forhold til noveller, og fant vel at det varierer så mye at jeg bruker ca samme fortellerstewmme som i novellene. Noen romaner virker mer daterte enn andre, men jeg tror plott og driv betyr mest. Vet jo ikke, da, så det blir spennende å prøve :-)

      Slett
    3. He-he, det var nok ikke fullt så dramatiske cliffhangers jeg tenkte på ;-) Men da skjønner jeg at du passer på å holde nysgjerrigheten/spenningen oppe.
      Et annet spørsmål: Novellene du skriver, er de laget "etter mål", eller kan lengden variere? Hadde vært interessant å vite ca antall tegn.

      Slett
    4. Hei, Randi! Så artig at du spør om tegn :) Jeg reiser snart til feriehuset igjen, og har derfor klargjort de kommende blogginnleggene, og ett som kommer veldig snart handler om nettopp dette. Jeg følger ingen rigide mål, tar sikte på 2500 ord/15000 tegn, men det blir vanligvis litt mer.

      Slett
  3. Artig at jeg spurte om antall tegn, ja. Og helt bortreist :-| Det var selvfølgelig antall ord jeg ville vite. Og nå har du svart med både ord og tegn - takk og takk :-)

    SvarSlett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]