20. april 2018

Lese mer

Jeg innrømmer det motvillig - jeg leser altfor lite!

Siden jeg jobber med et par romanmanus som jeg drømmer om at et forlag en vakker dag skal se nærmere på, burde jeg helt opplagt investert mye mer tid i å lese hva andre har skrevet.

Så i februar benyttet jeg meg av de gode tilbudene på årets Mammutsalg. Bøker av etablerte forfattere til en hundrings eller litt mer, noe selv en på sparebluss kan ta seg råd til. Et håp om å bli inspirert til å skrive mer og bedre. Ulike sjangre for å få litt bredde i skoleringen. Men er det så enkelt at hvis man bare skaffer seg noen bøker så leser man automatisk mer enn før?

9. april 2018

Utfordrende å jobbe annerledes

Som du vet har jeg jobbet for meg selv i mer enn tre år. Jeg trives godt på hjemmekontoret, ikke minst er det fint å kunne ta med laptopen og jobbe nesten hvor som helst - i feriehuset eller på skrivereise til utlandet. Takket være bl.a. småjobber for film og TV, kommer jeg meg ofte nok ut på dagtid til at det ikke blir ensomt å drive for seg selv. Alt går greit opp, jeg tjener så vidt nok til å holde hjulene igang ved egen hjelp, og jeg prøver å holde på en relativt fast arbeidsdag også de dagene jeg føler at jeg ikke får utrettet særlig mye.

Men jeg merker at jeg ennå, etter tre år, må kjempe litt for å bli respektert som fulltidsarbeidende (og vel så det). Jeg jobber faktisk flere timer pr uke nå, enn da jeg var i fast stilling hos ekstern arbeidsgiver, men folk rundt meg ser ikke helt ut til å forstå dette, og det plager meg litt innimellom. Jeg må liksom ta arbeidssituasjonen min i forsvar. Det nytter liksom ikke å fortelle at jeg jo jobber hver dag som om jeg hadde hatt en vanlig jobb, de samme vil fortsatt ringe meg på tidspunkter hvor de aldri ville kontaktet en person i vanlig fast jobb. For - jeg er jo uansett hjemme på dagtid, ikke sant, kanskje jeg til og med er litt ensom, der jeg sitter helt alene uten noe særlig viktig å gjøre?

25. mars 2018

Utenfor komfortsonen

Mye av det jeg har foretatt meg som frilansfant de siste tre årene har vært basert på at jeg ville riste litt i meg selv og sjekke hva som finnes utenfor den berømmelige komfortsonen. Jeg ville teste ut hva jeg kunne få til på områder hvor jeg ikke hadde fokusert noe særlig, men som jeg trodde jeg ville like å utforske, som f.eks. skriving og film. Samtidig kjente jeg også et behov for å bryte litt med det vante, og du som har fulgt meg her på bloggen eller på facebook vet jo at jeg har gitt meg selv en del utfordringer.

Skal, skal ikke? Kan, kan ikke? Mantraet mitt har vært at ingenting er umulig, enkelt og greit! Jeg kan faktisk få til hva som helst hvis jeg bare vil! OK, litt på kant med janteloven, og dette lille opprøret kan jeg sikkert skylde på alderen min. Som godt voksen er det mye lettere å ta meg selv mindre seriøst, å ikke være så redd for å dumme meg ut. Lettere å tillate meg å gjøre greier fordi jeg vil og ikke bare for å oppnå heder og aksept. Jeg har ikke lenger noe å tape på å utfordre meg til å gjøre ukomfortable greier, tvert imot gir nye blundere også minner og økt selvinnsikt. Når jeg gir litt blaffen, så er det jo heller ikke lenger så skummelt. Og jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har også vært ung og opptatt av å gjøre de riktige tingene, eller ihvertfall å ikke skille meg altfor mye ut. Vi strekker oss jo alle etter et slags ideal, ikke sant, om nå den påvirkningen kommer utenfra eller innenfra.

16. mars 2018

En tid for forandring

Som frilans forfatterspire, linselus og dagdrømmer blir sjelden to påfølgende uker like. Det er mange flere overraskelser, utfordringer, «hjelp, hvordan skal dette gå?», og ikke minst «wow, jeg greide det!». Det produseres jevnlig små og store minner, og jeg har det vel egenlig bedre enn på mange år. Ikke rart at dette er noe av det jeg har likt aller best ved å si fra meg fast jobb.

Men selv oppi denne strømmen av variasjon og utfordringer kommer det noen ganger en periode med et litt mer markert skifte. Som nå, hvor det aner meg at et større fokusskifte er på gang - igjen. Teatereventyret mitt er nemlig straks over og jeg er heldig som får spille alle de siste fire forestillingene denne helgen. Det er smått utrolig hva jeg har vært med på! For bare ett år siden ville jeg ha sett det som ekstremt usannsynlig, ja nærmest umulig, at jeg skulle medvirke i hele 53 forestillinger i en av landets aller største musikaloppsetninger noensinne. Det har blitt totalt 108 fulle hus fra premieren i september i fjor. Det å dra til teateret har vært litt som å gå til en fast jobb, og hvilken jobb!

1. mars 2018

Tre år med nettbutikk - noen tilbakeblikk og tips

Til våren er det faktisk tre år siden jeg startet opp mine tre POD-nettbutikker! Jeg tenker det kan være greit med et tilbakeblikk og en oppsummering. Jeg har tidligere fått spørsmål om hvordan jeg kom igang, så kanskje kan det være nyttig for andre om jeg deler noen erfaringer.

Butikkene mine er KreaturShop, KreaturRock og KreaturFlora. Det er selvfølgelig nok å starte én butikk, det er bare jeg som sjelden greier å styre meg. Du bør ha en plan før du starter en eller flere butikker. Det kan være en fordel å dele opp etter design eller varekategorier, det kan gjøre det lettere p promotere butikken(e) senere. Men med mindre du selv sender kunder til en gitt butikk, er det ikke sikkert kundene besøker butikken i det hele tatt. Produktene og designene vil normalt være tilgjengelig på en felles markedsplass, uavhengig av butikk eller designer. Alle butikkene mine krever et visst vedlikehold, bl.a. oppdaterer jeg hvilke kolleksjoner som promoteres på butikkenes hovedside, jeg deler produkter på sosiale medier. Desto flere butikker, jo mer tidkrevende blir dette.

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]