22. februar 2018

Vil du bli romanserieforfatter?

Jeg har tidligere lekt med tanken om å prøve meg på såkalt kioskromanserie. Jeg elsker å dikte opp karakterer og plott, og gjerne over et langt tidsspenn som jo en håndfull generasjoner krever. Men så har jeg istedet valgt å skrive litt tyngre tekster, og da uten å ta sikte på at historien skal dekke tjue bind, eller flere.

Den som har lekt med tanken bør imidlertid sjekke ut et par konkuranser som er utlyst i disse dager. Både Bladkompaniet og Norskeserier jakter på nye serieforfattere, og det er snakk om store pengepremier til de heldige. Jeg antar at man kan vinne premie selv om det ikke blir snakk om utgivelse, så kanskje jeg burde prøve meg uansett?

For begge konkurransene rekker det å sende inn 15.000 - 20.000 ord, samt plott/grovskisse for de første 5-6 bøkene i serien. Følg lenkene nedenfor for mer informasjon om deltakelse, samt gode tips til hva du bør fokusere på.

8. februar 2018

Fint med feber

Jeg har holdt meg uforskammet frisk her på hjemmekontoret, til tross for at jeg omgås mye mer folk enn da jeg hadde fast jobb. På teateret er det 50 personer på scenen, og jeg deler dessuten kostymer med en annen. På filmopptak har det vært godt over 40 personer på det meste. Men nå var det min tur til å bli bolig for et virus, på høy tid fordi jeg mener alle friske kropper har godt av å mobilisere imunforsvaret, å yppe til litt motstand.

Det er enorm forskjell på å være syk på et hjemmekontor sammenlignet med i gamlejobben. Før holdt jeg meg jo hjemme hvis jeg var skikkelig sjuk, og da var jobboppgaver utenfor rekkevidde. Men på et hjemmekontor blir det annerledes. Det blir til at jeg kjører vanlig arbeidsdag, og later som om jeg er produktiv. Men jeg får jo ikke gjort stort, og med blanke øyne er det heller ikke ideelt å skrive på dataen.

I går la jeg meg på sofaen med pledd og bok, det har jeg faktisk ikke gjort på sånn omtrent ti år! Endelig er jeg ferdig med krimboken jeg hadde med til Gran Canaria i desember.

4. februar 2018

Avkobling på en søndag

Ukedagene går litt i ett her på hjemmekontoret. Det er vanligvis ikke så stor forskjell på onsdager og søndager, men akkurat i dag har jeg bestemt meg for å bare kose meg. Ingen konkrete oppgaver, ingen avtaler, ingen klokke. Hverdagslige sysler og nybakte muffins til kaffen :)

Den eneste planen var at jeg skulle ha nybakt brød til lunsj, men så viste det seg at mellageret som ble kjøpt for ett år siden (ja da, for å spare noen kroner) er oppbrukt. Det lille melet jeg har igjen måtte spares til nevnte muffins og en hjemmelaget pizza når det nærmer seg kvelden. Denne vinteren har jeg ikke hamstret tilbudsvarer på samme måte som tidligere år, jeg var bortreist da kjedene hadde priskrig før jul. Nå som økonomien er litt romsligere er det heller ikke så nødvendig å kjøpe stort, det er jo ikke mange kronene jeg sparer på det, dessuten kommer det noen tilbud innimellom som jeg kan kaste meg over, om jeg følger litt med - og det gjør jeg stort sett. Men altså - det var utrolig praktisk å alltid ha hvetemel på lager. Da slapp jeg jo å glemme å handle mel.

26. januar 2018

Tror jeg tar filmjobbingen til et nytt nivå

Det kjennes litt uvirkelig å skrive det, men det siste halvåret, med unntak av desember da jeg jo var på skrivereise, har jeg faktisk levd av inntektene fra oppdrag innen film og teater. Denne virksomheten var jo ikke engang innenfor synsfeltet mitt da jeg gikk fra fast jobb til et spareblussliv på lykke og fromme.

Som du vet er månedsforbruket mitt begrenset, men det går fortsatt rundt uten at jeg tenker over at jeg mangler noe som helst. Jeg skulle gjerne gått oftere i teater og på kino, spist ute og kanskje gått på en konsert dann og vann, men jeg gjorde faktisk ikke dette så ofte da jeg jobbet fulltid heller, det er bare jeg som nå har fått mer tid til å følge med på hva som tilbys rundtom.

Jeg har ikke blitt rik på penger av å være med på oppsetningen «Les Misérables», men det har vært en enormt fin opplevelse, litt sånn bare én gang i livet. Jeg har lært mye om både teater og meg selv, og jeg har møtt mange fine folk. Og inntekten har vært god sånn sett at den har vært forutsigbar, nesten som fast lønn hver måned. Når det applauderes den 18. mars avsluttes mitt sju måneder lange teatereventyr, så denne inntekten kan jeg ikke støtte meg på så mye lenger. Da blir det tid til mer film igjen, og på den fronten ligger det an til å bli et spennende år!

19. januar 2018

Nytt om «Vitenskapsromanen»

Fikk du med deg at jeg sendte «Vitenskapsromanen» til et forlag for første gang i desember? Første gang på omtrent tjuefem år! Jeg vet at mange heller ville ha ventet med å annonsere en sånn innsending til det forelå et svar, men jeg synes at spenningen underveis også godt kan nytes og deles. Det er jo ikke sannsynlig med noe gledelig utfall, så hvis jeg skal vente til manus er antatt, får jeg kanskje aldri noen anledning til å skrive om dette temaet her på bloggen.

Uansett, nårt jeg har sagt A så må jeg jo følge opp med B, og nå har jeg fått tilbakemelding fra forlaget. Den kom faktisk for ganske lenge siden, men siden det ble refusjon, akkurat som forventet, var det liksom ingen stor nyhet som det hastet med å dele.

Spenningen lå først og fremst i om det ville følge med noen uttalelser, noen kommentarer overhodet. Noe som kan gi meg en bitteliten hjelp videre. Jeg vet jo at manuasert er et førsteutkast og at det gjenstår mye arbeid, men jeg er usikker på hvilke momenter som bør styrkes eller tones ned, og så videre. Kanskje er jeg ikke god nok på å formidle det som forhåpentligvis er en brukbar idé.

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]