Ventetid og verdensherredømme

Det blir litt kort i dag. Venter på rørleggeren som skulle vært her for tre timer siden for å fikse noe på badet. Fakturaen har jeg ikke lyst til å tenke på i dag. Da tenkte jeg et passer bedre med en oppdatering vedrørende Kryp-romanen som er inne til vurdering hos forlag. Også den ventingen kjennes lang, uten at jeg har noe problem med det.

For å ta det aller viktigste først; Nei, jeg har ikke hørt noe. Jeg befinner meg i en slags limbo hvor jeg koser meg litt med å fantasere om hvor henrykte redaktøren og konsulentene er over Herr Kreaturs nye manus. Selveste Kryp-romanen er kanskje det beste de har fått inn på år og dag. De overgår hverandre med å skryte når de møtes i kantinen og er ellers skjønt enige om at miraklenes tid ennå ikke er forbi.

Altfor mange ideer!

Jeg er for lengst tilbake på hjemmekontoret i hovedstaden. Det ble ingen skriving i påsken, men planen var å ta fatt i årets romanprosjekt på bussturen over fjellet. Åtte timer med drodling og notater kunne bli en fin start på et prosjekt som jeg egentlig ikke vet så mye om, bortsett fra at ideen om selve konseptet har fulgt meg i flere år.

Men selv en så forsiktig plan viste seg å gå helt feil! På bussturen skjedde nemlig noe fantasrtisk og nesten litt merkelig. Da jeg satt og sløvet mens blikket fulgte et skogkledd dalføre som vi passerte - en tilstand som best kan beskrives som fullstendig avkobling hvor tankene flyter helt fritt, dukket det plutselig opp en stor idé! Den festet seg i toppetasjen og i løpet av et par minutter så jeg omrisset av et nytt plott som jeg aldri før har sett for meg! En helt ny romanidé når jeg altså trengte det som minst! Den neste timen fortsatte underbevisstheten - fortsatt ganske frakoblet det jeg egentlig skulle gjøre, å utbrodere dette nye universet istedet for å fokusere på Kryss-romanen, som jo var planen.

Årets romanprosjekt - tidlig fase

Det er bare en drøy uke siden Kryp-romanen ble sendt til første forlag. De har bekreftet at vurdering normalt tar minimum tre uker, likevel har jeg allerede sjekket for tilbakemeldinger uendelig mange ganger. Det er litt rart at man ikke bare kan ta seg en pause. I stedet lurer seg selv til å tro at eget manus er "noe av det mest fantastiske" som forlaget noen gang har fått tilsendt. Jeg vet jo godt at jeg burde jobbet litt mer med teksten, og jeg vet at man ikke får tilbakemelding så raskt - særlig ikke når den venteuken også inneholdt påskehøytid for forlagets ansatte... Tålmodighet er en dyd, heter det vel, og det kan jeg forstå...

Imens er jeg så smått begynt å jobbe med neste store prosjekt, en ny roman. Jeg vet ikke så mye om den ennå, vi kan godt gi den blogg-arbeidstittel Kryss-romanen ;)

Konseptet har jeg tenkt på i mange år, men jeg har ikke notert noe, og vet heller ikke det eksakte innholdet. Det er vel først og fremst rammeverket jeg har grublet på, og som jeg nå så smått er begynt å formulere litt klarere. Det blir en samling kortere fortellinger som skal henge sammen på litt finurlig vis. Jeg har tenkt på en slags fellesnevner for disse tekstene, og jeg har en viss formening om noen handlingstråder og scener. Men det aller meste er ennå blanke ark.

Endelig i mål - Sjekkliste før innsending

Det er en helt fantastisk følelse å være ferdig med et romanprosjekt! Det er vel noe alle som har skrevet en lengre tekst kan underskrive på, uavhengig av sjanger. Men vi er sikkert også enige om at selv om teksten har nådd en viss lengde, plottet tilfredsstiller og noen gjennomarbeidinger har forbedret alt sammen, så henger det fortsatt igjen en følelse om at nei - manus er jo ikke heeelt ferdig, det blir det visst aldri.

Akkurat der er jeg nå med Kryp-romanen. I dag ble jeg ferdig med andre gjennomarbeiding av teksten, og samtidig som jeg egentlig er fornøyd, er det fortsatt mange ting jeg tror kan bli bedre. Men siden jeg regner med at jeg aldri vil bli helt fornøyd, tenker jeg at på ett tidspunkt må jeg jo sende teksten fra meg for første gang. Og da står valget mellom å bare sende det ut nå mens jeg kanskje uansett trenger en pause, eller å vente lenge - kanskje i flere år.

Men hvordan kan jeg vite at teksten er klar for å bli sendt ut i verden? Jeg har laget meg en sjekkliste.

10-år som forfatterspire, linselus og dagdrømmer!

 Jeg tror faktisk at jeg skal unne meg et aldri så lite jubileumsinnlegg her på bloggen! Attende januar var det nøyaktig 10 år siden den aller første bloggposten, og det gikk meg altså hus forbi! 2014 ble et spesielt år for meg - da vurderte jeg å slutte å jobbe for heller å bruke mer tid på kreative aktiviteter. Først i juni delte jeg dette med kollegaene mine i den faste jobben som jeg da ennå hadde. Og så hoppet jeg :)

Nå har jeg lest noen 2014-poster, og jeg må si det har skjedd en hel del siden de første grubleriene. Det var nesten litt morsomt å lese når jeg nå vet hvordan det gikk med alt det kreative. Ok, så ble jeg aldri "geniforklart" og jeg tjener fortsatt bare en femtedel av lønnen jeg hadde i den faste jobben, men gleden ved å fylle dagen med egne prosjekter lar seg ikke måle i pengeverdi. I 2014 ante jeg ikke at jeg skulle  ha sånn omtrent 35 noveller på trykk, og at jeg skulle skrive Vitenskapsromanen (som riktignok ikke tok forlagene med storm). Eller at jeg, som aldri før hadde stått på en scene, skulle ha småroller på Folketeateret og på Operahusets hovedscene. Eller at jeg skulle medvirke i rundt regnet 100 filmproduksjoner og i en periode bli gjenkjent på gata. Eller at jeg skulle drive flere nettbutikker. Eller at det skulle bli tradisjon med en årlig 3-4 ukers skrivereise til Kanariøyene. Eller at jeg skulle holde foredrag i Hageselskapet (!) og være styremedlem i flere år i en forening i hovedstaden.