27. desember 2018

Årets utfordring - lettere tenkt enn gjort

Det er romjul og snart ebber året ut. Det ble litt fram og tilbake før jeg bestemte meg for hva som skulle være årets utfordring i 2018. Jeg landet på at det kunne være spennende å jobbe hardere for å komme meg på audition til småroller innen film og teater. Det har imidlertid vist seg at dette ikke er så lett å få til, for jeg finner nesten ingen utlysninger. De få jeg har sett har vært rettet mot barn.

Enkelt-huff...

Poenget med denne utfordringen var å presse meg enda lenger ut av komfortsonen. Det å møte på audition, stå skolerett foran et lite panel av "dommere" og spille en karakter, lage grimaser eller gjøre andre absurde ting på kommando, høres ut som noe som godt kan gi meg den helt store skjelven. Det virker både skummelt og litt nedverdigende, men det er jo bare fordi jeg ikke har gjort dette før. Jeg vet samtidig at det kan åpne for nye muligheter. Jeg er for gammel til å satse virkelig hardt, men skal jeg få oppdrag med mer skuespilleri, tror jeg ikke at jeg kommer utenom auditions. Og det er vel verst den første gangen, som med det meste, eller?

20. desember 2018

Denne søte førjulstid

Altså, nå tenker jeg ikke spesielt på gamle tradisjoner, lettlurte barn og adventsnostalgi. Men på at butikkene i disse dager knives om å selge mange typiske julevarer billigst mulig. For en frilansboms som meg lyder det som søt budsjettmusikk. Jeg takker og bukker, og fyller skuffer og skap nå som det er penger å spare.

Man må kanskje leve på budsjett for å glede seg over de nedsatte varene, for den som er i full jobb og uansett handler en svær trillevogn fylt med matvarer spiller det sikkert mindre rolle hva et halvt kilo melis koster. Men jeg har lært meg å følge med på hva de varene jeg handler ofte pleier å koste. Butikkene justerer riktignok prisene på de fleste varene hele året - det kan være litt å spare på å følge med.

Men sjelden er prisene så lave som i ukene opp mot jul. Det prøver jeg å utnytte i den grad økonomien min tillater det. Og helst uten at kassebetjeningen sender meg rare blikk.

10. desember 2018

Takknemlighet og armklyping

I dag er en sånn dag hvor jeg ser meg tilbake. Jeg er takknemlig for at jeg faktisk har overlevd frilanstilværelsen i fire år! Det var det muligens ikke så mange som regnet med, kanskje heller ikke jeg selv.

For nøyaktig 4 år siden befant jeg meg midt i skiftet mellom fast jobb og alt det nye. Jeg hadde sagt opp jobben uten å vite nøyaktig hva jeg skulle gjøre videre. Det eneste jeg visste sikkert var at jeg var nysgjerrig på om jeg kunne få til noe kreativt på egen hånd, altså en nokså stor omstilling fra å ha jobbet med økonomi og administrasjon i omtrent tretti år.

Jeg må jo flire litt når jeg ser for meg hvordan jeg ville reagert hvis noen dengang hadde trukket meg til siden for å fortelle meg hvordan hverdagen min ville se ut fire år senere. Ja, hvordan ville jeg ha reagert?

3. desember 2018

Det vanskelige skillet mellom arbeid og fritid

Å være sin egen herre på hjemmekontoret, med fokus på kreative prosjekter som til tider blir altoppslukende, kan lett resultere i uklar arbeidstid.

Det er sikkert ikke bare jeg som lar jobb og fritid flyte over i hverandre. I perioder blir det nesten ingen forskjell på de to, for hjemmekontoret stenges jo aldri helt. Jeg merker også at jeg stadig oftere tar et ørlite forbehold når jeg gjør en sosiale avtale, i tilfelle det skulle dukke opp uimotståelig inspirasjon, eller kanskje et filmoppdrag som jeg ikke kan takke nei til. Det gjør det riktignok svært sjelden, men uansett - jeg tok jo aldri sånne forbehold da jeg var i vanlig 9-4 jobb. Da var kvelden fri uansett.

Dette er ikke ideelt, jeg ser jo den. Det ville vært bedre å lukke kontordøren klokken fire eller fem hver dag, for ikke å snakke om å ta fri en hel helg uten å skulle jobbe "bare litt" i ledige øyeblikk.

5. november 2018

Vinterplaner

Jeg har vel stort sett bare nevnt jobben i Operaen i høst, men jeg har selvfølgelig fokusert på mye mer enn ballett og opera. Nå kommer straks vinteren og alle mine andre aktiviteter fortsetter som før, men med varierende prioritet. Dessuten er jeg i gang med et helt nytt prosjekt som kommer til å ta mye tid de neste månedene.

Skrivingen er hovedtema for denne bloggen, så jeg får si litt om det først. Altså, jeg har planer om å skrive 4 noveller i løpet av årets siste to måneder. I tillegg må jeg bruke litt tid på de to romanmanusene jeg har på gang. Jeg har nesten ikke jobbet med "Vitenskapsromanen" i år, og det er ganske sløvt, for planen var jo å sende manus til 2-3 nye forlag i 2018, noe jeg forlengst har innsett at jeg ikke oppnår. Nå rekker jeg i beste fall én omskriving og bare ett nytt forlag, november er satt av til dette. Det andre manuset, "Prosjekt Håp", som jeg begynte å forberede på siste skrivereise i desember, har jeg heller ikke tatt skikkelig tak i ennå. Dette skulle faktisk være årets skrivefokus, med renskriving på kommende vinters skrivereise, men så har jeg altså knapt åpnet dokumentet. Hvis jeg først fordyper meg litt i prosjektet vet jeg imidlertid at mye kan skje fort. I september og oktober ble det ikke tid til skriving i det hele tatt, men neste skrivereise kommer ikke før litt utpå nyåret, så det kan ennå bli plass til litt "Prosjekt Håp" i vinter.

16. oktober 2018

Gode opplevelser på de skrå bredder

Det blir visst ikke tid til noe særlig skriving i oktober heller, så istedet får jeg heller slippe taket i det jeg ikke rekker over og heller nyte det som akkurat nå skjer på scenen. Jeg har skrevet litt om dette tidligere, men nå får du også noen bilder. Dette blir sannsynligvis siste blogginnlegg fra Operaen, for så snart november er her skal jeg fokusere på det største skriveprosjektet mitt igjen. Gleder meg til det!


Denne måneden står jeg altså på hovedscenen i to ulike oppsetninger i Operahuset. Der har jeg forestilling hver eneste kveld bortsett fra søndagene. Det ble faktisk to premierehelger på rad, noe jeg nok aldri skal få oppleve igjen.

2. oktober 2018

Hjemmekontoransatt lengter litt tilbake

Oi, sier jeg bare - ikke et eneste blogginnlegg i september! Jeg har mye på hjertet framover, så det var jo ikke meningen å være helt taus, men høsten har vært minst like travel som jeg regnet med, og jeg ser vel også et skifte i hvordan arbeidsuken fortoner seg generelt sett.

Hjemmekontoret er plutselig blitt en slags frisone, heller enn et sted jeg virkelig skal jobbe. Misforstå meg rett, jeg har fortsatt mange prosjekter på gang, og i løpet av fire år som frilansboms har jeg vel sløvet en halvtime på sofaen i stuen bare én gang da jeg hadde tiltagende forkjølelsesgruff, hvis jeg husker rett. Men, det siste året har stadig mer av tiden min blitt brukt andre steder. Det skyldes først og fremst flere sceneproduksjoner hvor jeg har medvirket, men også enkelte andre oppgaver. I forestillingen hvor jeg skulle være standby, ble jeg istedet hovedaktør for den rollen, og plutselig ble det langt mer tidkrevende. Jeg er rett og slett sliten når jeg endelig har en dag på hjemmekontoret, og da velger jeg nok ubevisst å jobbe med enkle oppgaver. Jeg savner faktisk det første året som frilans, da var de fleste oppgavene lullet inn i lett naive drømmer, og ikke realitetsforankret sånn som nå. Vi trenger å dagdrømme litt når vi skal utforske noe nytt, ikke sant?

31. august 2018

Travel høst med nye utfordringer

Jeg befinner meg i feriehuset igjen. Det har vært en flott sommer på alle måter, men jeg har jobbet i hvertfall noen dager hver eneste uke. Først nå prøver jeg meg på et par jobbefrie uker. Laptop-en er riktignok med, men det jobbes minimalt. Istedet kobler jeg av med diverse praktiske småprosjekter inne og ute, besøker kjente og tar ellers hver dag som den kommer uten for mange planer - og uten å ha dårlig samvittighet for at jeg heller burde skrive.

Og - det kan nok være fornuftig å lade batteriet litt nå. I hele september blir det nemlig prøver i Operaen, faktisk 6 dager pr uke mens det står på som verst. Jeg har fortalt om ballettforestillingen "Manon" tidligere, hvor jeg blir en av omtrent femten statister. Men i tillegg skal jeg jobbe med en humoristisk operaoppsetning, "Gianni Schicchi" - faktisk den operaen jeg nevnte at jeg ikke rakk å prøve for, fordi jeg var bortreist. Jeg har ikke røpet det før nå, men jeg var superheldig og fikk komme på egen audition en annen dag, og selv om jeg ikke var helt fornøyd med innsatsen min der, ble det et hyggelig møte som altså resulterte i at jeg fikk tilbud om å bli med videre!

23. august 2018

Å skrive for skrivingens skyld

Skriver du for å skrive, eller for å bli publisert? Tanken vender stadig tilbake, hva om jeg greide å skrive mer for skrivingens egen skyld, og mindre med tanke på at teksten skal resultere i et salg, eller i hvertfall komme til nytte senere?

Altfor ofte starter jeg å skrive en ny novelle fordi det er lenge siden sist jeg solgte en tekst, eller rett og slett fordi jeg ser at jeg snart trenger den inntekten et eventuelt salg vil gi. Det betyr et visst selvpålagt tidspress, og hvis jeg ikke engang har en grei idé å starte med, kan det bli dager med rådville økter over tastaturet hvor jeg egentlig ikke får til noe som helst. Etter hvert pleier det jo å løsne, jeg får på plass et plott og kan endelig skrive ut teksten på et litt mer detaljert nivå. For jeg starter helst med de litt større linjene i en tekst, fyller på med beskrivelser og replikker, for helt til slutt å krydre med finjusterte adjektiver og andre vakre ting. Det siste gjerne i forbindelse med at tekstens lengde jo også skal tilpasses en viss mal og lengde som jeg vet at ukebladet ønsker.

11. juli 2018

Hilsen fra feriehuset

Jeg er fortsatt i feriehuset. Det er sommeren som er finest her på Vestlandet, og siden jeg jo betaler litt i løpet av året for å disponere dette lille huset mitt, er det om å gjøre å tilbringe tid her i sommerhalvåret.

I tillegg er det fantastisk å ha et alternativ til storbyasfalten i Oslo. Jeg liker meg i byen også, men naturen gir desto mer. I byen må jeg oppsøke naturen, mens her er det bare å åpne et vindu. Utenfor finnes et begrenset, men mer enn stort nok utvalg villskap. Siden jeg også forsøker å dyrke en rimelig velholdt hage, får jeg si meg fornøyd med rådyr, brunsnegler, harer, fugler og litt til. Alle beiter i hagen uavhengig av om jeg er her eller i byen. Jeg har landet på at det er dyrene som bor her, mens jeg bare stikker innom en sjelden gang. I går seilte det en hegre over hagen, og naboen mener at en mår pleier å grave i plenen min etter mat. En kråkeunge har i år lagt sin elsk på inngangspartiet mitt, hvor den stadig vender tilbake for å hvile seg. Det er ganske trivelig å ha sin egen kråke, men det blir hvite etterlatenskaper overalt, så det er vel ikke så rart at jeg gleder meg til at den en vakker dag oppdager at verden er vesentlig større enn trammen min.

2. juli 2018

Justert utfordring for 2018

Mens jeg en anelse solbrent inntar jordbær i feriehuset og fortsatt drømmer om å bli en forfatter som faktisk virker, skjer det ganske mye spennende på andre fronter. I juni fortalte jeg at årets store utfordring nok blir å medvirke som statist i en ballettforestilling i Operahuset. Men hvor feil kan man ikke ta?

Kan det virkelig være en så stor utfordring å stå på scenen med Nasjonalballetten, når jeg jo teaterdebuterte med brask og bram på Folketeateret i fjor? Jeg lander på at, nei - selv om det definitivt er spennende er det slett ingen stor utfordring i seg selv. Denne gangen vet jeg jo omtrent hva jeg går til. Dessuten er det morsommere med et mål som jeg setter meg før det allerede er blitt en realitet.

Så jeg har tenkt litt, og kommet fram til noe som er relatert til film og teater, men som fortsatt kjennes ganske ubehagelig. Noe jeg lenge har ønsket å prøve men ikke helt våget å gjøre.

14. juni 2018

Ymse fra hjemmekontoret

Denne uken har jeg stort sett holdt meg hjemme, dvs det har blitt mye tid her på hjemmekontoret. Uken er litt spesiell, ettersom både vann og avløp er stengt mandag til fredag (jepp, det skjedde også i høst, men det viste seg da at jobben ikke ble utført...). Så med litt krøkkete sanitærforhold i bakgården, er det like greit å holde seg på hjemmebane.

Mandag måtte jeg en tur til Operaen for å prøve kostymer, og fredag har jeg ukens eneste filmjobb, men ellers går det i hjemmejobbing. Jeg takket faktisk nei til en filmjobb onsdag. I dag er det ekstra trivelig med en etterlengtet gråværsdag, og på nyinnkjøpt minianlegg spiller jeg gamle cd-plater. Kaffen smaker imidlertid ille, det skyldes nok at vannet som jeg sikret meg i "bøtter og spann" mandag morgen, begynner å bli en anelse "dødt".

6. juni 2018

Herr Kreatur danser videre

I dag kan du holde deg godt fast, for nå får du vite hva som sannsynligvis blir årets utfordring! Til høsten kaster jeg meg nemlig utpå enda et nytt område, noe jeg jo har tenkt å gjøre til en årlig tradisjon. I 2014 hoppet jeg av fast jobb. I 2015 startet jeg nettbutikk. I 2016 ble jeg filmstatist. I 2017 opptrådte jeg for første gang på en teaterscene. I 2018 hopper Herr Kreatur elegant videre til et visst operahus i Bjørvika!

Nå har jeg som nevnt allerede vært statist og bittelitt skuespiller i et par år, så akkurat det er ikke den helt store utfordringen. Og siste året deltok jeg i 53 forestillinger av Les Misérables på Folketeateret, så heller ikke det å opptre live på en stor scene er helt nytt (men fortsatt litt skummelt og veldig spennende). Men når jeg nå kan avsløre at jeg, iboende en aldrende og ikke spesielt spretten kropp, skal medvirke i en ballettforestilling på hovedscenen i Operaen, ja da blir du vel kanskje litt målløs allikevel?

31. mai 2018

Lettkokt forfatter

Javel, så skal jeg heretter titulere meg selv forfatter, ihvertfall novelleforfatter som jo er helt presist.

Og akkurat nå befinner jeg meg faktisk i feriehuset hvor jeg vet at jeg lett finner ro til å skrive. Særlig nå som jeg har lagt bak meg de første dagene her med innkjøp og nabobesøk, og har funnet den daglige tralten. Normalt betyr det gode skriveøkter, og det er litt viktig nå som jeg ligger på etterskudd med to krimnoveller. Jeg var så freidig at jeg likegodt fortalte redaksjonen at to tekster snart er ferdige, selv om det nok ikke stemmer helt. Det var mest for å gi denne famlende forfatteren en skikkelig og nødvendig dytt.

21. mai 2018

Er det bare litt sult som skal til?

Ikke tenkte vel jeg på at butikkene stenger tidlig pinseaften. Lørdag skulle jeg handle inn litt mat til langhelgen, men møtte altså stengt dør. Til min overraskelse. Kjipt å tenke på at hvis jeg hadde gått ut for å handle et par timer tidligere så ville det ikke vært like stengt.

Jeg vet jeg kan handle hos storkioskene, som vel er definisjonen på Bunnpris og kanskje også noen Joker. Jeg bor sentralt og har et drøss av butikker å velge mellom. Men jeg har jo lært meg til å spare noen kroner der jeg kan - én vare er greit nok til litt høyere pris, men ikke et velfylt handlenett. Og lørdag trengte jeg egentlig ikke så mye mat for å holde ut til tirsdag, så jeg bestemte meg for heller å sjekke lageret av tørrmat og hva jeg måtte ha i fryseren. Det har resultert i en litt annen meny enn jeg hadde tenkt meg, og det er jo bare smart å tømme lagrene en gang i blant. Fryseren var forresten nesten tømt sånn i utgangspunktet, men med litt planlegging har det vært mulig å bli god og mett.

13. mai 2018

Aldri helg på hjemmekontoret?

For mange betyr det å drive egen virksomhet at det nesten aldri blir skikkelig helg. Fridager kommer i veien for det man vil oppnå, og jobber man hjemme blir det enda vanskeligere å ta seg fri fra diverse oppgaver.

Jeg har det ihvertfall sånn; Selv om alt kan vente til mandagen, er det å være hjemme nesten ensbetydende med å være delvis tilkoblet hjemmekontoret. Jeg starter gjerne lørdagen og søndagen på samme måte som en hvilken som helst ukedag, selv om jeg vet at jeg burde finne på noe helt annet. Jeg gjør jo andre ting innimellom, men kommer stadig innom hjemmekontoret i løpet av dagen. Hvis jeg er ute på noe eller har besøk, så gleder jeg meg nesten litt til jeg snart kan sjekke kontoret igjen. Det er nesten blitt en besettelse, men en trivelig en, må jeg jo legge til.

4. mai 2018

Generalforsamling

Det å ha eget aksjeselskap, hvor jeg i praksis er eneste involverte, medfører endel vittigheter. Lover og regler må jo følges, og i dag har jeg avholdt generalforsamling med alle aksjonærene tilstede - i ensom majestet.

For jeg sitter på alle sider av bordet. I april sendte jeg innkallingen til meg selv, d.v.s. jeg gjorde det så enkelt at innkallingen fremgår av protokoll fra siste styremøte. Også da var jeg eneste frammøtte. På mer formelle møter i selskapet, som dagens generalforsamling, er jeg forøvrig også møteleder og ordstyrer pluss at jeg endte opp med både å skrive og signere protokollen. Når regnskapet skulle behandles ga jeg galant ordet til regnskapsfører (meg selv), og når deler av årsmeldingen skulle gjennomgås var det jo bare natuurlig at kreativ leder (meg selv) ga noen vettuge kommentarer vedrørende de ulike prosjektene. Og jaggu ble jeg ikke gjenvalgt som styreleder, nå igjen! Det må jo bety at aksjonæren er tilfreds med innsatsen min :)

1. mai 2018

Om å leke forfatter

Jeg er faktisk litt skuffet over meg selv. Her på bloggen gir jeg muligens det lett heroiske inntrykket av at det mester jeg setter i gang med går som en lek. Jeg får solgt de fleste novellene mine, inntjening fra nettbutikkene øker fortsatt, statistjobbingen førte meg videre til teatersuksess. Jeg greier å få økonomien til å gå rundt, selv om det sjelden er noe slingringsmonn. Ok, så da er det vel bare jubel over hele linja, eller?

Nei, faktisk ikke. Da jeg sa opp fastjobben i 2014, var skrivingen det eneste som jeg visste at jeg ville prøve meg på. Jeg så for meg en hverdag hvor jeg skulle skrive en hel del, og da mener jeg ikke å oppdatere blogger og nettsteder, som jeg jo også gjør, men faktisk å forfatte noe. Det var selvfølgelig inspirerende å få solgt de første novellene til ukepressen, men likevel er det noe vesentlig som har manglet hele tiden; Jeg greier ikke helt å se meg selv som den forfatteren jeg ønsker å bli.

20. april 2018

Lese mer

Jeg innrømmer det motvillig - jeg leser altfor lite!

Siden jeg jobber med et par romanmanus som jeg drømmer om at et forlag en vakker dag skal se nærmere på, burde jeg helt opplagt investert mye mer tid i å lese hva andre har skrevet.

Så i februar benyttet jeg meg av de gode tilbudene på årets Mammutsalg. Bøker av etablerte forfattere til en hundrings eller litt mer, noe selv en på sparebluss kan ta seg råd til. Et håp om å bli inspirert til å skrive mer og bedre. Ulike sjangre for å få litt bredde i skoleringen. Men er det så enkelt at hvis man bare skaffer seg noen bøker så leser man automatisk mer enn før?

9. april 2018

Utfordrende å jobbe annerledes

Som du vet har jeg jobbet for meg selv i mer enn tre år. Jeg trives godt på hjemmekontoret, ikke minst er det fint å kunne ta med laptopen og jobbe nesten hvor som helst - i feriehuset eller på skrivereise til utlandet. Takket være bl.a. småjobber for film og TV, kommer jeg meg ofte nok ut på dagtid til at det ikke blir ensomt å drive for seg selv. Alt går greit opp, jeg tjener så vidt nok til å holde hjulene igang ved egen hjelp, og jeg prøver å holde på en relativt fast arbeidsdag også de dagene jeg føler at jeg ikke får utrettet særlig mye.

Men jeg merker at jeg ennå, etter tre år, må kjempe litt for å bli respektert som fulltidsarbeidende (og vel så det). Jeg jobber faktisk flere timer pr uke nå, enn da jeg var i fast stilling hos ekstern arbeidsgiver, men folk rundt meg ser ikke helt ut til å forstå dette, og det plager meg litt innimellom. Jeg må liksom ta arbeidssituasjonen min i forsvar. Det nytter liksom ikke å fortelle at jeg jo jobber hver dag som om jeg hadde hatt en vanlig jobb, de samme vil fortsatt ringe meg på tidspunkter hvor de aldri ville kontaktet en person i vanlig fast jobb. For - jeg er jo uansett hjemme på dagtid, ikke sant, kanskje jeg til og med er litt ensom, der jeg sitter helt alene uten noe særlig viktig å gjøre?

25. mars 2018

Utenfor komfortsonen

Mye av det jeg har foretatt meg som frilansfant de siste tre årene har vært basert på at jeg ville riste litt i meg selv og sjekke hva som finnes utenfor den berømmelige komfortsonen. Jeg ville teste ut hva jeg kunne få til på områder hvor jeg ikke hadde fokusert noe særlig, men som jeg trodde jeg ville like å utforske, som f.eks. skriving og film. Samtidig kjente jeg også et behov for å bryte litt med det vante, og du som har fulgt meg her på bloggen eller på facebook vet jo at jeg har gitt meg selv en del utfordringer.

Skal, skal ikke? Kan, kan ikke? Mantraet mitt har vært at ingenting er umulig, enkelt og greit! Jeg kan faktisk få til hva som helst hvis jeg bare vil! OK, litt på kant med janteloven, og dette lille opprøret kan jeg sikkert skylde på alderen min. Som godt voksen er det mye lettere å ta meg selv mindre seriøst, å ikke være så redd for å dumme meg ut. Lettere å tillate meg å gjøre greier fordi jeg vil og ikke bare for å oppnå heder og aksept. Jeg har ikke lenger noe å tape på å utfordre meg til å gjøre ukomfortable greier, tvert imot gir nye blundere også minner og økt selvinnsikt. Når jeg gir litt blaffen, så er det jo heller ikke lenger så skummelt. Og jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har også vært ung og opptatt av å gjøre de riktige tingene, eller ihvertfall å ikke skille meg altfor mye ut. Vi strekker oss jo alle etter et slags ideal, ikke sant, om nå den påvirkningen kommer utenfra eller innenfra.

16. mars 2018

En tid for forandring

Som frilans forfatterspire, linselus og dagdrømmer blir sjelden to påfølgende uker like. Det er mange flere overraskelser, utfordringer, «hjelp, hvordan skal dette gå?», og ikke minst «wow, jeg greide det!». Det produseres jevnlig små og store minner, og jeg har det vel egenlig bedre enn på mange år. Ikke rart at dette er noe av det jeg har likt aller best ved å si fra meg fast jobb.

Men selv oppi denne strømmen av variasjon og utfordringer kommer det noen ganger en periode med et litt mer markert skifte. Som nå, hvor det aner meg at et større fokusskifte er på gang - igjen. Teatereventyret mitt er nemlig straks over og jeg er heldig som får spille alle de siste fire forestillingene denne helgen. Det er smått utrolig hva jeg har vært med på! For bare ett år siden ville jeg ha sett det som ekstremt usannsynlig, ja nærmest umulig, at jeg skulle medvirke i hele 53 forestillinger i en av landets aller største musikaloppsetninger noensinne. Det har blitt totalt 108 fulle hus fra premieren i september i fjor. Det å dra til teateret har vært litt som å gå til en fast jobb, og hvilken jobb!

1. mars 2018

Tre år med nettbutikk - noen tilbakeblikk og tips

Til våren er det faktisk tre år siden jeg startet opp mine tre POD-nettbutikker! Jeg tenker det kan være greit med et tilbakeblikk og en oppsummering. Jeg har tidligere fått spørsmål om hvordan jeg kom igang, så kanskje kan det være nyttig for andre om jeg deler noen erfaringer.

Butikkene mine er KreaturShop, KreaturRock og KreaturFlora. Det er selvfølgelig nok å starte én butikk, det er bare jeg som sjelden greier å styre meg. Du bør ha en plan før du starter en eller flere butikker. Det kan være en fordel å dele opp etter design eller varekategorier, det kan gjøre det lettere p promotere butikken(e) senere. Men med mindre du selv sender kunder til en gitt butikk, er det ikke sikkert kundene besøker butikken i det hele tatt. Produktene og designene vil normalt være tilgjengelig på en felles markedsplass, uavhengig av butikk eller designer. Alle butikkene mine krever et visst vedlikehold, bl.a. oppdaterer jeg hvilke kolleksjoner som promoteres på butikkenes hovedside, jeg deler produkter på sosiale medier. Desto flere butikker, jo mer tidkrevende blir dette.

22. februar 2018

Vil du bli romanserieforfatter?

Jeg har tidligere lekt med tanken om å prøve meg på såkalt kioskromanserie. Jeg elsker å dikte opp karakterer og plott, og gjerne over et langt tidsspenn som jo en håndfull generasjoner krever. Men så har jeg istedet valgt å skrive litt tyngre tekster, og da uten å ta sikte på at historien skal dekke tjue bind, eller flere.

Den som har lekt med tanken bør imidlertid sjekke ut et par konkuranser som er utlyst i disse dager. Både Bladkompaniet og Norskeserier jakter på nye serieforfattere, og det er snakk om store pengepremier til de heldige. Jeg antar at man kan vinne premie selv om det ikke blir snakk om utgivelse, så kanskje jeg burde prøve meg uansett?

For begge konkurransene rekker det å sende inn 15.000 - 20.000 ord, samt plott/grovskisse for de første 5-6 bøkene i serien. Følg lenkene nedenfor for mer informasjon om deltakelse, samt gode tips til hva du bør fokusere på.

8. februar 2018

Fint med feber

Jeg har holdt meg uforskammet frisk her på hjemmekontoret, til tross for at jeg omgås mye mer folk enn da jeg hadde fast jobb. På teateret er det 50 personer på scenen, og jeg deler dessuten kostymer med en annen. På filmopptak har det vært godt over 40 personer på det meste. Men nå var det min tur til å bli bolig for et virus, på høy tid fordi jeg mener alle friske kropper har godt av å mobilisere imunforsvaret, å yppe til litt motstand.

Det er enorm forskjell på å være syk på et hjemmekontor sammenlignet med i gamlejobben. Før holdt jeg meg jo hjemme hvis jeg var skikkelig sjuk, og da var jobboppgaver utenfor rekkevidde. Men på et hjemmekontor blir det annerledes. Det blir til at jeg kjører vanlig arbeidsdag, og later som om jeg er produktiv. Men jeg får jo ikke gjort stort, og med blanke øyne er det heller ikke ideelt å skrive på dataen.

I går la jeg meg på sofaen med pledd og bok, det har jeg faktisk ikke gjort på sånn omtrent ti år! Endelig er jeg ferdig med krimboken jeg hadde med til Gran Canaria i desember.

4. februar 2018

Avkobling på en søndag

Ukedagene går litt i ett her på hjemmekontoret. Det er vanligvis ikke så stor forskjell på onsdager og søndager, men akkurat i dag har jeg bestemt meg for å bare kose meg. Ingen konkrete oppgaver, ingen avtaler, ingen klokke. Hverdagslige sysler og nybakte muffins til kaffen :)

Den eneste planen var at jeg skulle ha nybakt brød til lunsj, men så viste det seg at mellageret som ble kjøpt for ett år siden (ja da, for å spare noen kroner) er oppbrukt. Det lille melet jeg har igjen måtte spares til nevnte muffins og en hjemmelaget pizza når det nærmer seg kvelden. Denne vinteren har jeg ikke hamstret tilbudsvarer på samme måte som tidligere år, jeg var bortreist da kjedene hadde priskrig før jul. Nå som økonomien er litt romsligere er det heller ikke så nødvendig å kjøpe stort, det er jo ikke mange kronene jeg sparer på det, dessuten kommer det noen tilbud innimellom som jeg kan kaste meg over, om jeg følger litt med - og det gjør jeg stort sett. Men altså - det var utrolig praktisk å alltid ha hvetemel på lager. Da slapp jeg jo å glemme å handle mel.

26. januar 2018

Tror jeg tar filmjobbingen til et nytt nivå

Det kjennes litt uvirkelig å skrive det, men det siste halvåret, med unntak av desember da jeg jo var på skrivereise, har jeg faktisk levd av inntektene fra oppdrag innen film og teater. Denne virksomheten var jo ikke engang innenfor synsfeltet mitt da jeg gikk fra fast jobb til et spareblussliv på lykke og fromme.

Som du vet er månedsforbruket mitt begrenset, men det går fortsatt rundt uten at jeg tenker over at jeg mangler noe som helst. Jeg skulle gjerne gått oftere i teater og på kino, spist ute og kanskje gått på en konsert dann og vann, men jeg gjorde faktisk ikke dette så ofte da jeg jobbet fulltid heller, det er bare jeg som nå har fått mer tid til å følge med på hva som tilbys rundtom.

Jeg har ikke blitt rik på penger av å være med på oppsetningen «Les Misérables», men det har vært en enormt fin opplevelse, litt sånn bare én gang i livet. Jeg har lært mye om både teater og meg selv, og jeg har møtt mange fine folk. Og inntekten har vært god sånn sett at den har vært forutsigbar, nesten som fast lønn hver måned. Når det applauderes den 18. mars avsluttes mitt sju måneder lange teatereventyr, så denne inntekten kan jeg ikke støtte meg på så mye lenger. Da blir det tid til mer film igjen, og på den fronten ligger det an til å bli et spennende år!

19. januar 2018

Nytt om «Vitenskapsromanen»

Fikk du med deg at jeg sendte «Vitenskapsromanen» til et forlag for første gang i desember? Første gang på omtrent tjuefem år! Jeg vet at mange heller ville ha ventet med å annonsere en sånn innsending til det forelå et svar, men jeg synes at spenningen underveis også godt kan nytes og deles. Det er jo ikke sannsynlig med noe gledelig utfall, så hvis jeg skal vente til manus er antatt, får jeg kanskje aldri noen anledning til å skrive om dette temaet her på bloggen.

Uansett, nårt jeg har sagt A så må jeg jo følge opp med B, og nå har jeg fått tilbakemelding fra forlaget. Den kom faktisk for ganske lenge siden, men siden det ble refusjon, akkurat som forventet, var det liksom ingen stor nyhet som det hastet med å dele.

Spenningen lå først og fremst i om det ville følge med noen uttalelser, noen kommentarer overhodet. Noe som kan gi meg en bitteliten hjelp videre. Jeg vet jo at manuasert er et førsteutkast og at det gjenstår mye arbeid, men jeg er usikker på hvilke momenter som bør styrkes eller tones ned, og så videre. Kanskje er jeg ikke god nok på å formidle det som forhåpentligvis er en brukbar idé.

14. januar 2018

Skjeggete logistikk

Jo altså, det er søndag og jeg har ingen andre planer enn å rydde og vaske - som forøvrig er tidkrevende nok når det omsider skal tas et skippertak. Og så er jeg litt småskjeggete, men kan ikke barbere meg selv om jeg burde. Et litt merkelig søndagsproblem?

Som du vet er jeg med i en viss musikal annenhver uke. Der spiller jeg fattig og møkkete, og avtalen er at jeg skal beregne det sånn at jeg har litt skjeggstubb. Fattigfolk kunne nok barbere seg de også, men det ser vel litt røffere ut med stubb. Så, de ukene jeg skal stå på scenen sørger jeg for å barbere meg på tirsdagen. Da blir det akkurat passe.

Men denne uken blir denne rutinen litt vrien, fordi jeg får middagsgjester mandagen, og det er jo ikke om å gjøre å være ustelt når man får gjester. Nå har jeg jo noe å skylde på, men vurderer om jeg skal ta tirsdagsbarberingen mandag istedet, og det burde jo ikke være noe større problem? En ekstra dags stubb utgjør jo ikke så mye at teaterpublikum kan se det. Men så enkelt er det faktisk ikke.

12. januar 2018

Rapport 2017 - utrolig at det går rundt

Utrolig men sant - til tross for at jeg ennå leker meg med ulike kreative prosjekter istedet for å ha fast jobb, har økonomien vært langt romsligere det siste året. Ikke skjønner jeg helt hvorfor, men en tydelig konsekvens ser jeg jo - når jeg ikke er raka fant senker jeg skuldrene og jobber ikke lenger like hardt og målrettet.

Men altså, i dag tenkte jeg å ta en kjapp oppsummering igjen, litt for å gjøre meg ferdig med fjoråret. Egentlig er disse rapportene kvartalsvise, men det er vel mer naturlig å se hele 2017 under ett. Hvordan gikk det med ymse aktiviteter i 2017?

Når jeg omtaler økonomien som romslig, skjønner du sikkert at det må ses i forhold til at jeg nesten ikke har inntekter. Det er ikke store forbedringen som skal til når jeg jo unner meg fint lite utenom billigmat, husleie og strøm. Også en årlig skrivereise, da. Det har imidlertid vært en bedring, for det siste året har jeg nesten ikke hatt trøbbel med å betale regninger, det har stort sett vært litt å gå på. En sånn buffer er gull, selv om man jo raskt tar den for gitt. Derimot er det fryktelig mye stress involvert hvis det mangler penger på konto eller om det sannsynligvis går akkurat opp i opp etter at diverse smarte grep er tatt. I 2017 ble det mye mindre stress rundt diverse forfall, og det kjennes veldig bra!

2. januar 2018

Godt nytt skriveår!

Jeg er tilbake på hjemmekontoret, skrivereisen var vellykket og jeg fikk gjort nesten alt det jeg hadde sett for meg. Nå gjenstår bare å betale regningen, men i år skal akkurat det gå veldig greit.

Å reise bort gir anledning til å jobbe på en annen måte - i et annet lys, under en annen sol, med betydelig distanse fra de vante omgivelsene blir det lettere å tenke annerledes. Så, i tillegg til å jobbe med plottet for «Prosjekt Håp» har jeg nok også grublet litt over hvordan jeg kan jobbe bedre i det nye året. Jeg elsker å sette opp mål og strategier.

Jeg har likt de utfordringene jeg har brynet meg på de siste årene, og vet at jeg må finne på noe nytt også i 2018. Den utviklingen jeg har hatt siden jeg sa fra meg fast jobb i 2014, selve utgangspunktet for denne bloggen, er blitt et slags mantra for meg, og jeg har ikke noe ønske om stillstand helt ennå.

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]