19. august 2017

Min nye hverdag i teateret

I kveld smeller jeg til med en eksklusiv fotobloggpost med mange motiver som neppe har blitt publisert andre steder :)

For nå har min splitter nye hverdag begynt, og fram til premieren om nøyaktig tre uker tilbringer jeg mellom tre og ni timer daglig på Folketeateret, hvor jeg er statist i Les Misérables. Jeg har skrevet en del om denne jobben tidligere, men det er først nå jeg begynner å forstå hva jeg faktisk er med på! Dette sies å være den største musikaloppsetningen i Norge noensinne, og her får du noen korte inntrykk etter min tredje prøvedag...


Hovedrollene og ensemblet har allerede hatt prøver i et par måneder, mens statistene altså kom inn fra denne uken. På prøvene er vi mange mennesker, kanskje rundt 80, inkludert 54 statister hvorav 24 er barn. På hver forestilling blir det imidlertid bare 23 statister. I tillegg er det mange som jobber med regi, logistikk, kulisser og kostymer etc. Det er med stort orkester også, men de er ikke med på alle prøvene. Jeg har musikken i hodet nesten døgnet rundt, og er blitt veldig glad i mange av sangene, så jeg gleder meg til de første gjennomføringene med kostymer, sminke og fullt orkester!

Vi er nå i en veldig spennende fase fordi sangerne allerede har øvd inn sang og replikker, mens det nå er mest fokus på regi og det visuelle - kunstnerisk uttrykk, tror jeg vi kan kalle det. Når jeg ikke står på scenen sitter jeg i salen og følger med, og endringer blir det jo en hel del av, det hører med.


Det blir selvfølgelig også mange sceneskifter, og noen ganger er jeg med på å flytte enkle kulisser/rekvisitter. På bildet over er det like før vi kjører en mengde senger inn på scenen. Det skal skje raskt og plasseringen skal være den samme hver gang. På gjennomgangen etter at dette bildet ble tatt, fikk vi hver vår person i sengene, og da var det selvfølgelig mye gøyere å kjøre fort - helst uten å krasje med lysmastene :)


Iblant samles både skuespillere og statister på scenen for oppdateringer eller nye instruksjoner. Jeg var ganske spent på å jobbe med en av våre fremste regissører, men så er han altså veldig avslappet og fin! Alle involveres i det vesentlige, og informasjon og regi kommer i akkurat passe doseringer. Det kjennes som om vi alle er et supert team, allerede! :)

Jeg var også spent på hvordan det ville bli å være helt ny i dette miljøet, for det viser seg at også de fleste statistene er sangere eller skuespillere, eller er relativt nyutdannet for en karriere på scenen. Selv har jeg jo bare jobbet med film, og jeg merker at det er en del nye uttrykk her i teateret, men da er det jo bare å spørre! Og så er jeg imponert over skuespillere som ikke bare husker sangtekster og replikker, men flere hilser meg faktisk med fornavnet mitt etter bare et par dager, hvordan greier de det? Jeg tror jeg husker omtrent 10 navn så langt. Da mangler jeg jo bare 70.


Her er Jean Valjean og Fantine i en flott scene som jeg er med i. Og selv om jeg altså triller inn en seng, har jeg ikke hatt noe å gjøre med den fine klesvasken :)

Nå begynner jeg å bli litt kjent i teaterbygget også, løping i mange trapper er heller ikke noe stress. Å dra til teateret hver dag er allerede blitt en normal greie, hurra for tilpasningsevnen! )


Avslutter med en svært dårlig selfie - altfor mørkt der vi stod, men ville ikke bruke blitz pga de som jobber på scenen i bakgrunnen. Vi kan ta så mange bilder vi vil, men forstyrrende lysglimt er nok ikke populært. Resultatet ble at de to smilende kollegene mine bak meg neppe greier å gjenkjenne seg selv :). Når jeg ser bildet nå, kan det faktisk se ut som om vi har vært på en fuktig kveldsrunde i havna. Det er forresten ikke helt på jordet, det :)

Som jeg trodde er det en helt annen steming i teateret enn i et filmstudio. Her kan ingenting klippes bort, alle er opptatte av at alle skal ha det bra og yte sitt beste sånn at hver eneste forestilling blir en flott opplevelse. Jeg forventet faktisk ikke et så hyggelig og inkluderende miljø, særlig ikke på en så stor oppsetning som denne. Men jeg skjønner ennå ikke helt hvordan lille jeg har havnet i dette fine selskapet; i Les Misérables, på Norges fremste musikalteater, sammen med mange av landets aller flinkeste folk! Det burde jo strengt tatt ikke være mulig! Dette er veldig langt unna den jobben jeg hoppet av for snart 3 år siden.

Så, noen ganger lurer jeg litt på om de tror at jeg er en annen... i så fall håper jeg at de ikke oppdager feilen!

PS: Premieren er 8. september og Herr Kreatur står på scenen i oddetallsuker. Det er allerede solgt ca 63.000 billetter og 9 nye forestillinger ble lagt ut for salg for et par uker siden. Jeg tror jeg kan hjelpe faste blogglesere med en rabatt - om du er interessert, legg igjen epostadressen din i en kommentar under eller send meg en epost innen 31. august :)  Adressen min finner du i høyre side, nesten øverst.

2 kommentarer:

  1. Heisan!
    Artig å høre om hva du opplever, skjønner at dette må være stort! Gøy å se bildene også, lurte litt på om du hadde lov til å legge dem ut på nett, men det hørtes jo ut som den saken var avklart. Veldig gøy å høre at det går så bra!

    Det hadde vært moro å se forestillingen, men vet jeg er mye opptatt på akkurat den tiden der. Men referat på bloggen din leser jeg gjerne! Lykke til med videre teaterarbeid!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Forestillingen går minst til januar 2018, jeg vet ikke om rabattkoden min gjelder så lenge, men tror det, så bare si fra hvos du ombestemmer deg :)
      Vedr bildene så er det avklart, ja, ellers hadde jeg ikk lagt ut. Legger aldri ut fra filmer jeg er med i, for det er aldri lov, men her kan jeg dele så mye jeg vil, både bilder og filmsnutter. Dessverre er mobilkameraet mitt ganske dårlig, så det begrenser seg, men knipser innimellom uansett :)
      God helg! Nå skal jeg catche up på bloggen din.

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]